Den gamle i skogen

En fattig tjenestepike reiste en gang med herskapet sitt gjennom en stor skog, og da de var midt inne i skogen, kom det røvere frem og drepte dem som de fant. De døde alle unntatt piken, som hadde sprunget ut av vognen og skjult seg bak et tre.

Da røverne var borte med byttet sitt, kom hun frem og så det skrekkelige synet av de drepte. Hun begynte da å gråte bitterlig og sa: «Hva skal jeg stakkars pike nå ta meg til? Jeg kan ikke finne frem i skogen, og her er ikke noe hus, så jeg kommer sikkert til å sulte i hjel.»

Hun gikk omkring like til kvelden og lette etter en vei, men kunne ikke finne noen. Så satte hun seg under et stort tre og overga seg i Guds hender, og ville bli sittende der og ikke gå bort, hva som enn måtte hende.

Men da hun hadde sittet der en stund, kom det flyvende en hvit due med en liten gullnøkkel i nebbet, la den i hånden hennes og sa: «Ser du det store treet der borte? På det er det en liten lås som du kan lukke opp med denne lille nøkkelen, så finner du mat nok og kommer ikke til å lide noen sult.»

Da gikk hun bort til treet og låste det opp, og fant melk i en liten kopp og hvetebrød til å bryte opp i melken, så hun kunne spise seg mett. Da hun var mett, sa hun: «Nå er det på den tiden da hønsene flyr opp til kvelds, jeg er så trøtt, gid jeg også kunne legge meg i sengen min!»

Da kom duen flyvende igjen og hadde en annen gullnøkkel i nebbet, og sa: «Lukk opp det treet der, så finner du en seng.»

Hun lukket det opp og fant en deilig bløt seng, så ba hun til Vorherre at han skulle bevare henne om natten og la seg til å sove.

Om morgenen kom duen flyvende for tredje gang, ga henne igjen en liten nøkkel og sa: «Lukk opp det treet der, så finner du klær.» Og da hun lukket det opp, fant hun klær som var besatt med gull og edelsteiner og så prektige at ingen kongedatter kunne ha dem prektigere.

Slik levde hun nå i lang tid, og duen kom hver dag og sørget for alt hun trengte, og hun levde godt og rolig.

Men en gang kom duen og sa: «Vil du gjøre noe for min skyld?»

«Hjertelig gjerne,» sa piken.

Da sa duen: «Jeg vil føre deg til et lite hus, der skal du gå inn, og ved peisen sitter en gammel kone som sier 'god dag' til deg. Men gi henne for Guds skyld ikke noe svar, hva hun enn sier eller gjør, men gå forbi henne på høyre hånd. Der er det en dør som du åpner, så kommer du inn i en stue hvor det ligger mange, mange ringer av alle slag på bordet og iblant dem er det mange med prektige funklende steiner. Men dem må du la ligge og bare lete fram en glatt ring som også er iblant dem, og komme med den til meg så fort du kan.»

Piken gikk bort til huset og åpnet døren. Der satt en gammel kone som gjorde store øyne da hun så henne og sa: «God dag, mitt barn!»

Hun svarte ikke, men gikk rett bort til døren.

«Nå, hvor skal du?» ropte konen og tok henne i kjolen og ville holde henne fast. «Det er mitt hus, ingen får lov å komme dit inn når jeg ikke gir ham lov.»

Men piken tidde hele tiden, rev seg løs og gikk rett inn i stuen. Der lå det mange, mange ringer på bordet som glimret og funklet for øynene hennes. Dem kastet hun omkring og lette etter den glatte, men kunne ikke finne den.

Mens hun lette slik, så hun at den gamle snek seg bort med et fuglebur i hånden som hun ville bort med. Da gikk hun bort og tok buret fra henne, og da hun løftet det opp og så inn i det, satt en fugl der som hadde den glatte ringen om nebbet.

Da ble hun inderlig glad, løp ut av huset med den og tenkte at den hvite duen skulle komme og hente ringen, men den kom ikke. Så lente hun seg opp til et tre og ville vente på den, og mens hun sto slik, syntes hun at treet ble mykt og bøyelig, at det senket grenene sine ned og at grenene plutselig slinget seg omkring henne og forvandlet seg til to armer.

Da hun så seg om, var treet blitt til en deilig mann som omfavnet henne, kysset henne hjertelig og sa: «Du har frelst meg, den gamle er en heks som har forvandlet meg til et tre. Men hver dag var jeg i et par timer en due, og så lenge som hun hadde ringen, kunne jeg ikke få menneskeskikkelsen min igjen.»

Da ble også tjenerne og hestene hans befridd fra trolldommen og forvandlet fra trær, og de sto ved siden av ham. Så reiste de tilbake til riket hans, for han var en kongesønn. Han giftet seg med piken, og de levde vel og lykkelig sammen.